Endelig var det blitt helg. Jeg og Joachim hadde bestemt oss for å prøve oss på bølgesurfing. Jæren har veldig fine forhold for bølgesurfing og det måtte vi prøve. Vi ringte Surf School og spurte hvor de var i dag, og dro av sted til Bore-stranden.
Surf School er et veldig bra konsept for hobbysurfere som ikke vil bruke så mye penger på surfing. De har en lastebil (med skap) som leier ut surfeutstyr billig. 220 kroner koster det å leie surfebrett og våtdrakt for en hel dag. De kjører og sjekker hvor det er fine surfebølger, og der bølgene er best parkerer de. Dermed er det bare å ringe og spørre hvilken strand de står ved.
Vi kledde på oss våtdrakter og tok brettene med oss. Vi fant flagget for hvor surferne skulle være, og kastet oss i sjøen med en gang. Vi er begge å regne for grønne men vi gikk på med friskt mot. Jeg la igjen brettet mitt på land og hjalp Joachim med å finne bølger som passet. Da han hadde skjønt hvordan han skulle komme i gang ble han superivrig og ville prøve alene.
Å surfe var mye vanskeligere en vi trodde. Jeg hadde surfet en gang tidligere og trodde det skulle gå geit nå, men det var nok litt for høye bølger for nybegynnere (2-3 meter høye, og rotete ifølge en som surfet ofte). Vi klarte ikke å reise oss opp og stå på brettene. Vi stod derimot på kne på noen av bølgene.. Kunsten er å starte akkurat når bølgen begynner å bryte. Joachim traff skikkelig godt med timingen noen ganger og fikk da en voldsom fart, Pappaen ble nesten litt bekymret, men det gikk heldigvis bra hver gang.
Etter ei økt på tre timer med surfing kjente både jeg og Joachim at dette var veldig god trening. Skuldrene verket, armene verket. To dager senere kjenner jeg fremdeles at det var veldig god trening. Surfing er en av de gøyeste måtene jeg har trenet på noen gang, og det blir garantert flere turer på stranda med surfing som mål. Joachim storkoste seg også, og har spurt flere ganger om vi ikke skal tilbake snart.
Vi er en familie med 3 barn og to voksne. Oda på 5 år, Vilde som er 8 år, Joachim på 11 år, og mamma og pappa som ikke har noen alder. Dette blir en blogg om litt av alt. Hovedsakelig myntet på besteforeldre og slektninger vi sjeldent ser, men det er bare hyggelig hvis andre også vil følge oss.
tirsdag 24. september 2013
fasanbryst a la Joachim
Joachim skulle lage middag, Han hadde gledet seg i over en uke, for han skulle næmlig lage fasanbryst. Jeg skulle være assistent og hjelpe til når det trengtes.
Fasan er en liten hønsefugl, som ikke er så vanlig i Norge, men ganske vanlig i resten av Europa. Den er opprinnelig fra Asia, men ble innført til Europa allerede i oldtiden av romerne. Vi hadde vært så heldig og fått en pakke med fasanbryst fra noen snille bobilturister som var på besøk hos oss tidligere i sommer :)
Vi startet med å kutte opp tilbehøret i terninger. Som tilbehør hadde vi bacon, gulrot, sellerirot, poteter og champignon. Fasanbrystene krydret vi med en blanding av salt og chili-pepper. Kjøttet ble brunet raskt på sterk varme i stekepanna, deretter ble kjøttet lagt i stekeovnen på 120 grader.
Mens kjøttet lå i stekeovnen begynte vi på sausen, og resten av tilbehøret. Vi laget en enkel viltsaus av smeltet smør, mel, viltkraft, einebær, geitost og rømme. Joachim smakte den til slutt til med salt og pepper. Nydelig saus til vilt. tilbehøret steikte vi på steikepanna, i flere omganger.
Da alt var ferdigstekt blandet vi alt sammen og la en liten seng av rotgrønnsaker på tallerkenene. Oppå sengen la vi fasanbrystene. Skikkelig lekkert ble det, og da det var klart for å spise, var det en stolt 11-åring som bød til bords :)
Fasan er en liten hønsefugl, som ikke er så vanlig i Norge, men ganske vanlig i resten av Europa. Den er opprinnelig fra Asia, men ble innført til Europa allerede i oldtiden av romerne. Vi hadde vært så heldig og fått en pakke med fasanbryst fra noen snille bobilturister som var på besøk hos oss tidligere i sommer :)
Vi startet med å kutte opp tilbehøret i terninger. Som tilbehør hadde vi bacon, gulrot, sellerirot, poteter og champignon. Fasanbrystene krydret vi med en blanding av salt og chili-pepper. Kjøttet ble brunet raskt på sterk varme i stekepanna, deretter ble kjøttet lagt i stekeovnen på 120 grader.
Mens kjøttet lå i stekeovnen begynte vi på sausen, og resten av tilbehøret. Vi laget en enkel viltsaus av smeltet smør, mel, viltkraft, einebær, geitost og rømme. Joachim smakte den til slutt til med salt og pepper. Nydelig saus til vilt. tilbehøret steikte vi på steikepanna, i flere omganger.
Da alt var ferdigstekt blandet vi alt sammen og la en liten seng av rotgrønnsaker på tallerkenene. Oppå sengen la vi fasanbrystene. Skikkelig lekkert ble det, og da det var klart for å spise, var det en stolt 11-åring som bød til bords :)
Joachim steker tilbehøret |
Fasanbryst klar til servering |
Abonner på:
Innlegg (Atom)